domingo, 19 de marzo de 2017

Fleksibilitet

Da var det på tide med en liten oppdatering igjen:) Drøyd litt denne gangen med mye som skjer, med blant annet oppstart på skole og på Universitet.


 I Januar var det full fart her på "Gonzalez hotell" med mange gjester fra fjern og nær. Samtidig som vi brukte all vår ekstra tid til å gjøre forbedringer på huset på Bocachica, med tanke på  Workshop innen dokumentarfilm Roberto holdt i Januar. Som mange vet er der ikke innlagt vann på Bocachica, men en "Bongo", en spesiell båt, frakter vann fra fastland, og til vann cisterner på øya. Herifra fyller øybeboerne 20 liters dunker som de bærer på hodet eller i hånden, til huset sitt. Bongoen skulle ha kommet med vann uka før workshop startet, og alt var nøye planlagt. Men båten kom ikke, og cisternene i nærheten av der vi bor ble alle tomme, og folk måtte gå langt nå for å finne vann.  Å planlegge er noe de fleste Nordmenn er gode på, men som oss nå, er der tilfeller der det rett og slett ikke lenger er avhengig av oss selv. Det er rett og slett umulig å "HA KONTROLL". Det er noe vi her har erfart flere ganger, til stor frustrasjon, men samtidig stor lærdom. Det vi  har lært er viktigheten av å være fleksible. Resultatet ble at meg og jentene flyttet ut for en uke, og studentene flyttet inn hos oss, alt ordnet seg, og Workshop ble holdt med 6 studenter fra Colombia, Equador og Argentina.




Januar er også måneden hvor halve vår familie fyller år, Rebekka fylte 6 år den 12 januar og Roberto fylte 40 år den 11 januar!!


                                     


I slutten av Januar begynte også jentene på skolen. Det var ikke bare stas i begynnelsen, og det har tatt litt tid med tilvending med lange skoledager og mye lekser, men jentene er stort sett fornøyde og det er selvfølgelig en lettelse for oss. Selv om det også er mye skolepress her som på alle skolene i Colombia, er her mer fokus på lek og kreativitet enn andre skoler, noe som var grunnen til at vi valgte akuratt denne skolen.


                                                                       

I Februar begynte Roberto på ett web-basert  Bachalor grad på univeritetet her. Den gledelige nyheten er at de har godskrevet en 70 % av fagene basert på Robertos tidligere studier og praksis. Dette forkorter studietiden med flere år ( Orginalt er tiden 5 år). Roberto trives godt som student igjen, og sjonglerer det med andre prosjekter på en fin måte. Denne uken er han film-ansvarlig for en internasjonal UIOs misjons konferanse her i Cartagena, og neste uke skal han til Medellin for 2 uker for andre filmprosjekter.

                                                                     
Barne karneval i Barranquilla
De siste månedene på klinikken har det også vært full fart med bratt læringskurve på det adninistrative plan. Endel måtte læres på den vanskelige måten, med feiling og deretter opprettelse av feil. I desember måtte vi bl. annet ta ut alle pasientmappene for registrering av informasjon vi ikke før hadde vært klar over var nødvendig. Vi har flere rådgivere som har hjulpet oss siden før oppstart, men når en får forskjellige svar på hvordan håndtere saker, er det ikke lett å vite hva som faktisk er rett fremgangsmåte. Myndighetene er heller ikke lette å forholde seg til, da de  hele tiden stiller nye krav til rapporter og prosedyrer som må innleveres og rette seg etter.
Men vi føler vi har fått en god start på dette nye året med mer flyt i det administrative, og gleder oss også over å allerede være i ferd med å utvide virksomheten, med undervisnings program for øybeboerne innen viktige helsetilstander, samt fysioterapi. Vi er også i samtale med et av forikringsselskapene som har en stor pasientgruppe på Bocachica, som er interessert i å skive kontrakt med oss. Denne kontrakten er svært viktig for oss, da vi slik som det er nå, er avhengige av stor økonomisk støtte utenifra, for månentlig drift av klinikken. Med en slik kontrakt kan vi i større grad være selvhjulpne, og samtidig øke vår kapasitet med flere ansettelser og utvidet drift. Vil invitere dere til å være med å be om at dette må gå igjennom, og generelt for økonomien til klinikken, da vi pr dags dato er i en vanskelig økonomisk.
                                                             
Teambygging med personalet


Selv om det er hektisk med store arbeidsområder på klinikken, er det en glede å få være del av. Det å få tjene Gud og hjelpe andre gir ett utrolig "kikk" og driv, og vi kunne ikke hatt et mer givende arbeid!


Bilder fra Dagliglivet på Bocachica!!

Nærbutikken, la tiendita



Dessverre er Bocachica veldig forsøplet
Typisk frityr restaurant der folk kjøper frokosten sin.
Vår transport til og fra øya

Vi gleder oss også veldig over at våre ledere, Jorge og Karen Silva, endelig er tilbake på Colombiansk jord igjen, etter over ett år borte, grunnet helsemessige årsaker. Takknemlige over Guds hånd over deres liv, enda en gang, og at vi nå får ha dem hos oss igjen.

For 4 dager siden mottok vi UIO teamet fra Skien her i Cartagena. 6 flotte ungdommer skal være her i 2 måneder på deres outreach, deres praktiske fase av disippeltreningskolen de gjennomfører i Skien.  Roberto har laget opplegg for dem i Barranquilla, Cartagena, Medellin, Santa Marta og Bocachica, og vi ser frem til denne tiden, med store forventninger.

Takk for at dere følger med oss!!

miércoles, 2 de noviembre de 2016

Tilbake til hverdagen


Besøk av nabojentene på Bocachica


Halvannen måned er gått siden vi kom tilbake fra Norgesferie, og hverdagen er godt i gang. Det var ikke bare lett å komme tilbake til Colombia denne gangen, og noen uker med tilvenning måtte til. Selv om det ikke var det beste sommerklimaet i år, er og blir Norske sommere fantastiske!! Med tanke på at vi også er overmåte velsignet med fantastisk familie og venner, var avskjeden sår!!

Vi var tilsammen 2 måneder i Norge, og fikk nyte tiden uten stress. Besøke Familie, venner og støttepartnere, være med på UIO familieleir, og Go fest UIO leir,  dele i Skien misjonskirke og Flekkefjord Kirke.

Dette var kanskje første sommeren i Norge, der jentene er gamle nok til å faktisk få minner for livet, og jeg hadde derfor laget en "Bucketlist" over typiske hverdagsting de måtte få med seg. Det meste som Nordmenn i Norge tar for gitt, men som for oss er etterlengtede.  Jentene fikk badet i vannspreder, lekt masse ute i trygge frie omgivelser, vært på makrellfiske, plukke jordbær på strå,  i nærhet med natur og dyr, på telttyr og krabbetur, grilling med gode venner og en bonus seilltur. Noen smakebiter på noe av tiden vår i Norge.





        











Dessverre var det ikke bare gode nyheter som ventet oss hjemme, i tale med flere nære venner. Mange har nær familie rammet av alvorlig sykdom. En påminne om viktigheten å ta vare på hver dag og hverandre, og være takknemlig for hver dag en får være frisk.

Jentene fikk sine runder med barnesykdommer i tiden i norge som falsk krupp,  forværring av astma, hodelus og vannkopper. Mye på kort tid. 

Spesielt de siste dagene før hjemreise fikk vi gjennomgå mye. 3 dager før avreise måtte vi på legevakten med Rebekka med forværring av Astma. Der fikk vi legeerklæring på at vi ikke kunne gjennomføre hjemreisen vår. (I  en stresset situasjon greide jeg også å falle ned trappa og forstue ankelen min, samt pådra meg en kuttskade. ) Vell, heldigvis kom Rebekka seg siste dagen, og vi kunne likevell begynne hjemreisen via USA, der skulle ha  en 4 dagers leyover.

Central Park, NY

Vår 2. dag der ble vi overrasket over røde prikker på Hannah som lignet litt for mye på de kjente vannkoppene Rebekka hadde hatt 2 uker i forveien. (Da Hannah alt hadde hatt vannkopper 1. år tidligere, regnet vi ikke det som noen risiko at hun skulle få det igjen). Men prikkene fortsatte å komme frem, og en videre hjemreise måtte utsettes. I USA har de strengere regler på friskemelding av Vannkopper enn i norge, og jeg måtte krangle meg til en " fit to fly" attest etter 1 uke i steden for 2.
Dette var litt vell mange tilfeldigheter som skulle inntreffe på vår hjemreise til Colombia, og vi måtte spørre oss selv om det var noe Gud prøvde å si oss med dette.



Eneste medisin som hjalp mot vannkopper, boblebad og is!!



Da vi skulle forandre billettene våre, oppdaget vi til vår forferdelse at ved kjøp av billettene hadde vi forvekslet fornavn med etternavn, noe som gjorde at flyselskapet først ikke ville forandre billetene våre. Hadde vi møtt opp på flyplassen til den egentlige avgangen vår, hadde vi ikke fått være med i flyet, men mistet billettene våre. Siden Hannah hadde blitt syk, og vi ikke var i stand til å fly, men måtte bytte dato, ordnet det seg heldigvis med nye billetter, og vi var takknemlige over Guds styrelse gjennom det hele.





Tilbake i Colombia!

Allerede 2. dag tilbake gikk turen til Bocachica og klinikken. Midt i mitt Norges opphold, ble klinikken åpnet offentlig. Det var helt utrolig å være tilbake, med ett helt team rundt meg med sykepleier, apotekar, tannpleier, tannlege, lege, renholder og resepsjonist. Veldig flott og spennendes, men samtidig mange nye ting å sette seg inn, og maaange formater å fylle ut. En ting er sikker, jeg skal aldri mer klage over Norsk byrokrati:) Ingen ting i forhold til det vi må igjennom her.

Roberto har hatt en travel start på dette nye semesteret. Han har som de tidligere årene reist til Medellin og UIO s filmskole der for å hjelpe til med undervisningen. Dette året er Robertos 2 studenter/ kollegaer fra Cartagena studenter ved skolen i Medellin, og det gleder oss stort. 

Jentene er fortsatt hjemme på dagene. Vi har hjemmeskole for dem, og arbeider får å gjøre dem klare til skolestart og barnehagestart i Januar. Det blir nye tider, og med store forventninger.


Barnebursdag på Bocacha



Hannas første tannsjekk, i ny tannlegestol på klinikken.




Dette var litt fra oss for denne gangen!! Takk for at du tar deg tid til å lese om hva vi holder på med!

martes, 28 de junio de 2016

Gonzalez Hotell






Prøver å få til ett blogginnlegg i siste liten før avreise Norge om 2 dager.  Natt til Fredag går turen  fra Cartagena til Ny York, der vi sover hos gode venner en natt før vi drar videre med Dreamliner / Norwegian til Oslo.
Vi gleder oss selvfølgelig masse:) Men som kjent er, før en lengre ferie, er det nå et kaos av forberedelser som må til. Huset organiseres og vaskes til venner som skal bo her disse 2 månedene vi er borte, ferdigstille arbeid , pakke og innkjøp av gaver.

Petra, vår kjære Engelse venn, som snart forlater landet etter over 5 år her.

Besøk av Marley og Moises fra Bocachiac, de flytter nå til en annen kystby. Det vil være ett annet stort savn.

Gonzalez Hotell har også hatt storinnrykk siste månedene, på tampen av reise. Dette er en spøk vi bruker, da leiligheten vår så godt som alltid er full av besøk. Overnattingsgjester og middaggjester. Vi elsker nemlig besøk:) I Ungdom i Oppdrag Cartagena  er der svært mange unge europeere innom. Her jobber de fra noen måneder til opp til flere år. Det er ikke alltid lett å være  alene langt hjemmenfra i en totalt fremmed kultur. Vi synes det er utrolig berikende og flott å kunne investere i deres liv, by på kjente omgivelser ( Norsk preg på leiligheten) og kjent mat, og ta oss tid til  en god prat. Det er mange unge som har spørsmål om hvordan det er å være misjonær som familie, og vi ønsker å kunne vise dem at dette er fullt mulig og helt TOPP! Jentene har for lengst lært seg reglene for god oppvartning, og har vi glemt å by på noe å drikke, eller ett kakestykke, tar det ikke lang tid før de varter opp, enten fra mitt kjøleskap, eller fra deres eget lille lekekjøkken. De elsker oppmerksomheten de får. På den andre siden kan det nok være litt vanskelig i perioder å balansere det hele. Det ble kanskje litt mye denne uken  med 6 overnattingsgjester forskjellige dager. ( I en leilighet med 2 soverom)

Rebekka og Cheisy

Hannah med sin yndlings hobby

Med Hannah og Rebekka går det bra. De er flinke til å leke , og kan sitte i timesvis med lego( Rebekka) eller tegnesaker ( Hannah). Vi har hjemmeskole for Rebekka, med hjelp av en privatlærer 2 timer i uka. Det er så gøy å se utviklingen, og Rebekka er i full gang med lesetrening. Det er nemlig et mål her i skolene at de må  kunne lese og regne før de begynner i 1. klasse. Rebekka begynner i 1. klasse i januar, da har hun akkurat fylt 6. år.
Rebekka har nå gledet seg leenge til Norgesturen. Hannah husker nok ikke stort av forrige gang da hun ikke var fylt 2 enda. Dette blir nok den første gangen i Norge som hun kan huske etterpå.






Som dere vet arbeider vi også med en Indianer stamme utenfor Santa Marta. Dette må sies å være et friskt pust ( uten å mene det negativt) fra arbeidet  på Bocachica.  Å arbeide på Bocachica er langt fra lett. En av mange utfordringene er deres mentalitet og mangel på håp om en bedre fremtid. En gang fattig, alltid fatting. Mulighetene er der, virkelig, men det er få som griper dem. Dette gjennomsyrer samfunnet.
Koguie Indianerne derimot, selv om de bor 3 timers gange fra nærmeste veg og butikk,  og mange mangel på skolegang, er de fulle av liv og ønske om å forbedre deres eget, og landsbyens  liv. Ovnsprosjektet som ble startet i Mai ble en suksess. Da vi var der da fikk vi kun laget mursteinene, og ikke bygget ovnen. 2 uker etter fikk Roberto melding med bilde av den ferdige ovnen som de hadde da bygget selv , etter Robertos instruksjoner. Vi ble helt paffe, at de hadde gjort dette selv, uten at vi hadde vært der, slik som vi er vant med dessverre fra praktisk arbeid på Bocachica.

Da Roberto var der sist forrige uke, var de kjempe positive, og ønsket bygge ovner i alle hus i landsbyen. De bemerket den nye smaken på maten, da den ikke lenger smakte røyk, røykfrie hus, og bruk av mye mindre tømmer. Tror det var samme uken vi leste på Norske nyheter , Norges bidrag til beskyttelse av regnskogen, og synes det var morsomt at vi faktisk er litt  med på å gjennomføre dette, via ovnsprosjektet.
Denne Kristne Koguie landsbyen et virkelig som et paradis. Høyt oppe i fjellet, grønt og fruktbart, og med et " politisk" ordensstytem som tatt ut fra apostlenes gjerninger. Et paradis som bare må oppleves. For 18 år siden ble de fordrevet fra sine land på grunn av sin tro. Nå oppsøker deres tidligere landsmenn dem for råd om helse og annet. Her tas de imot med åpne armer, til tross for alt som ble gjord med dem i deres tidligere landsby. Det er så tydelig hvordan evangelige har forandret dem og deres levesett til det bedre. For ett vitnesbyrd de er for sine landsmenn. Hvert år øker lansdbyen i medlemmer, med folk fra deres tidligere landsby, som får lære Jesus å kjenne.
I februar i år fikk de deres første eksemplar av det nye testamentet på deres eget språk. Alle har sitt eksemplar, unge som gamle, og de bærer den stolt. Ivrige etter å lære om Guds ord.





Ferdig ovn

Halvannen måned siden delte vi nyheten om Den offentlige godkjenningen av Klinikken. Det var en stor dag. Etter totalt 15 års arbeid, ble endelig klinikken godkjent. Helsedirektoratet var imponert over arbeidet lagt ned, med tanke på at alle kostnader er donasjoner og frivillig arbeid. Vi har enda ikke åpnet for pasienter, men regner med at om 2 uker vil alt være klart. Det er en strevsom, men utrolig lærerik prosess vi har vært igjennom, og gleder oss nå til å få startet på ordentlig.

Det var litt om hva som har skjedd her de siste par måneder. Nå går altså ferden til Norge, og vi håper å se så mange av dere som mulig der!! Klem fra oss:)





viernes, 22 de abril de 2016

Hektiske tider


Heisann!!
Bare ett par mnd forsinket, men her kommer altså en oppdatering fra oss her i Cartagena:) Hektiske tider, mildt sagt har det vært dette året så langt. Men gode ting har kommet ut av det.                                                              
Tur  til Minca for å se på Kolibri.


                                                         
Dagmamma Dana og hennes Mariana
I Desember fødte Dana, vår kjære Dagmamma på Bocachica  en nydelig datter, Mariana. Det synes Hannah og Rebekka er kjempestas, og koser dagen lang med vesle jenta som nå er 5 mnd gammel.  
                                                           
         

I lengre tid har vi holdt på med å få offentlig godkjent klinikken, og det føles ofte som en uendelig prosess. I Oktober flyttet vi ut av lokalene, for å renovere og ferdigstille endel detaljer som manglet. Vi har etter dette  sett til pasienter i lokalene på misjonsstasjonen, som forståelig nok ikke er det gunstigste med tanke spesielt på hygiene.
Siden desember valgte vi at jeg skulle inn i administrasjonen, med ansvaret for papirmølla med manualer, prosedyrer, prossesser og formater som kreves for slik godkjenning. Med lite erfaring med administrasjon, og på et språk som ikke er mitt første, var dette en krevende oppgave å ta fatt på. Må innrømme at det har blitt endel frustrasjon og påfølgende selvmedisinering med Norsk sjokolade:) Men når det er mangel på personal, og ingen andre å ta av, vell da var det ikke så mye annet å gjøre.
Det er utrolig å se Guds ledelse i dette arbeidet. Vi har fått så mange viktige støttespillere som har hjulpet oss i prosessen, og uten dem hadde dette vært umulig. Heldigvis er min rolle så godt som over i første omgang av denne administrasjonsjobben, med kun detaljer igjen i forhold til personale og kontrakter. Forrige uke begynte jeg derfor igjen å se til pasienter, etter 4 mnd forran PCen.
                                           
San Felipe festning i Cartagena med mamma og Bror.

I Januar fikk vi etterlengtet besøk fra Norge, da mamma og bror kom på besøk. Vi koste oss sammen i 3 uker, og fikk feiret både Rebekkas og Robertos bursdag sammen med dem.   Fikk vist dem rundt i Cartagena, og reist til Barranquilla og Santa Marta på strandferie.



Ida i gang med praktisk arbeid
Tålmodige Lovisa med på Rebekkas lek


I Januar fikk vi også 2 nydelige Danske jenter til Bocachica. I alt var de hos oss i 3 mnd. De jobbet først og fremst på Basen med praktisk arbeid og barnearbeid, men var også med å hjalp oss med jentene da Dana hadde mammapermisjon.


I lengre tid hadde vi ønsket et eget kontor for Filmskolen og prosjektene til Roberto. I Februar ble han tilbudt å dele lokaler med ett annet Ungdom i oppdrag prosjekt, Kings Kids.
Roberto har siden Februar undervist 2 ivrige og taknemlige studenter, 2 dager i uken. Hovedfokuset har vært å dele erfaringer og tanker rundt hvordan påvirke samfunnet gjennom medie og komunikasjon. Han hadde i Februar også en mini- media skole der de blant annet hadde en Finsk journalist som kom og delte.



Dr. Ester og  sykepleier Isetea fra Norge/ Litauen.
I lengre tid har vi bedt om å få en ekstra  lege til øya, da arbeidsmengden har vært svært stor for meg i perioder. I februar valgte Ester, en Colombiansk ung lege å begynne å arbeide hos oss, på lang sikt.  Dette var en utrolig stor lettelse  for oss, og en stor byrde er lettet fra mine skuldre. Jeg er evig takknemlig for min  nye kollega.  
En Litausk sykepleier boende i Norge var også innom ett par uker i Mars og hjalp til. Det var veldig hyggelig, og  god hjelp!


Familien Vestbøstad på besøk

Som dere ser har det vært mye besøk på gang. I mars var vi så utrolig heldige å få besøk av våre ledere fra Ungdom i Oppdrag Skien, Hild Mari og Sigfred Vestbøstad  med deres 3 barn. De var sammen med oss i 2 uker, og fikk oppleve Bocachica og de andre Misjonsprosjektene UIO har i byen.                                


Nærmeste naboer Monica og yngstedatter Evelin på 1. år.

 

Team fra UIO Skien bygger på  nabohuset



De siste årene har team fra UIO Skien kommet til Colombia for 2 mnd  i sin praksisperiode i disippelgjøringsskolen. Dette året fikk vi 6 flotte ungdommer nedover. De begynte 3 uker i Pereira og Manisalis, og kom deretter til Cartagena der de nå har arbeidet  med flere av UIO misjonsprosjektene her. Siste uken har de vært på Bocachica, der deres hovedoppgave har vært renovering av huset til våre nærmeste naboer Rubiel og Monica. De har tidligere bodd i ett lite hus med kun 1. lite soverom som 6 barn og 2 voksne har delt. Med hjelp av en generøs gave fra Norge, og teamets hjelp, ble det mulig å bygge 2 nye soverom, og et kjøkken til dem.
Rubiel er en kjærlig og ansvarlig familiefar som strever hardt får å få endene til å møtes. Han finner arbeid fra dag til dag, slik det er for de fleste på øya. Først og fremst lager og selger han smykker, i tillegg til å bære vann hjem til folk og annet praktisk arbeid. De dagene han ikke finner arbeid, får heller ikke familien mat på bordet. Vi hjelper dem ved å gi ham småjobber når vi har muligheten, og han har vist seg til å være en pålitelig mann. Roberto har fått pratet og delt mye med ham, da de har arbeidet sammen i praktisk arbeid, og det er flott og se hvordan han er blitt forandret av Guds ord, og vokser i troen. Arbeid gjenstår fortsatt på huset, Vi hadde ikke penger til å kjøpe dører, heller ikke legge betonggulv og kjøpe madrasser til de nye køyesengene som ble laget. Om noen ønsker støtte husprosjektet, ta gjerne kontakt!

Teamet skal etter dette tilbake til Cartagena noen dager for å holde en mini DTS på Filmskolen. Siste delen av praksisperioden skal de til Santa Marta og opp i fjellet til Kogui Indianerne hvor Roberto har begynt et prosjekt med å lage murovner til dem. Kogui indianerne bor i små hytter, hvor det er tradisjon med åpne bål inne i hytta. Dette skaper mye helseproblemer som Kols og astma med røyken fra bålet. Murovnene, som lages av naturlig leire, vil gjøre det mulig å føre røyken ut av hytta, og forbedre helsesituasjonen til mange. Ved å lære dem å lage disse ovnene, er tanken at dette er noe de selv kan fortsette å gjøre i etterkant.


Vi har planer om å komme hjem til sommeren fra 2 Juli- 2 September. Vi kjenner at det skal bli godt med ferie nå, og godt å komme hjem til Familie og Venner. Håper se så mange som mulig av dere da!! Ønsker takke alle som har hjulpet oss økonomisk med tanke på hjemreisen vår!